
Side 66
KOMPONENTER FOR OVERSPENNINGSVERN
Det er ingen ideell komponent som kan oppfylle alle tekni-
ske krav til overspenningsbeskyttelse like eektivt. I stedet
bruker vi en rekke komponenter som ulike fysiske metoder for
drift som utfyller hverandre, og disse har forskjellige beskytt-
ende eekt. Super-rask reaksjonstid, høy strømbæreevne, lav
restspenning og lang levetid, som alene ikke kan finnes i en
enkelt komponent.
I praksis bruker vi tre hovedkomponenter:
1. Gnistgap
2. Varistorer
3. Supressordioder
Derfor, for å optimalisere overspenningsbeskyttelse er grupp-
er av disse komponentene ofte kombinert i en beskyttende
modul.
4. Kombinasjonkretser
1. Gnistgap (GDT)
Puls form uten GDT Puls form med GDT
Navnet sier alt. Høye spenninger slippes til jord via en gnist
gap (f.eks gass avløpsrøret) som har blitt avfyrt. Utslipp
kapasitet på gnistgap er svært høyt - opptil 100 kA avhengig
av type.
Gass gnistgapene er innlemmet i isolerende glass eller
keramiske (aluminiumoksid) hus. Elektrodene på sparkover
gapet er laget av en spesiell legering og plassert i kapslinger
som er vakuum forseglet og fylt med en edelgass som argon
eller neon. De er justert med hensyn til form og klaringsav-
stand, slik at spenningen som oppstår produserer en fordeling
av feltstyrken. Dette resulterer i en ganske presis spennings-
verdi for komplett tenning av gnist gap. Husene er vakuum-
tette og fylt med en inert gass som argon eller neon.
Gnisten har en bipolar funksjon. Tenningen på angitt spennings-
nivå derimot, er avhengig av hvor bratt anvendt overspenningen er.
Den karakteristiske kurven for tenning av gassfylte gnistgap
avslører at spenninger øker for de overspenninger som klatrer
mer bratt. Konsekvensen er at for svært bratte overspenn-
inger, blir tennspenningen (det vil si beskyttelse nivå) relativt
høy og kan være godt i overkant av nominell spenning til
gnist (ca. 600-800 V). Den problematiske slukke atferd gnist-
gapet kan være en ulempe. Buen har en svært lav spenning
og er kun slukket når verdien faller under dette. Derfor, ved
utformingen av geometrien av en gnistgap, er vekt på å sikre
at - gjennom lange avstander og også gjennom kjøling – at
spenningen på buen fortsatt er så høy som mulig, og slik blir
slukket relativt raskt. Likevel kan en lengre følgestrøm oppstå
som konsekvens av dette. En eektiv løsning er å koble et
gnistgap og et hurtigvirkende smeltemetall legering koblet i
serie.
1,0
0,5
1,0
0,5
Comentarios a estos manuales