Weidmuller WI-MOD-E-A Manual de usuario

Innføring i Analog Signalbehandling og ElektronikkprodukterNettbutikk: jnudtzen.no E-post: firmapost@jnudtzen.no eller bestilling@jnudtzen.no Tele

Side 10 Kapasitiv reaktansVi skal også se kort på kapasitiv reaktans. Som eksempel har vi valgt en kondensator. På tross av at kondensatoren ikke gj

Side 100 De er imidlertid svært temperaturavhengige, men det er forholdsvis enkelt å kompensere for temperatur-innflytelsen fordi alle motstandene er l

VI SKAPERMERVERDIwww.jnudtzen.noSide 101 Givere (Sensorer)StrømningMåling av strømning - enten i masse, væske, gass, damp eller tørrsto - har blit

Side 102 Ulike målemetoderVi kan måle strømning på flere måter. Som volumstrøm, volum, hastighet, massestrøm eller masse.Volumstrøm-måling innebærer

VI SKAPERMERVERDIwww.jnudtzen.noSide 103 Givere (Sensorer)Det kalorimetriske prinsippDe fleste moderne strømningsvakter benytter det kalori-metriske

Side 104 C = 5 (“F-32)/9K = C + 273,15R = F + 459,67KalibreringFor å vite hva som er null grader i de ulike skalaene, må vi ha en eller flere b

VI SKAPERMERVERDIwww.jnudtzen.noSide 105 Givere (Sensorer)Betegnelsen Pt 100 er ganske kjent, og den stammer nettoppfra motstanden ved O C i et plat

Side 106 TermoelementerI 1821 oppdaget den tyske fysikeren Thomas Seebeck (1770 - 1831) - for øvrig termoelektrisitetens oppdager - at det mellom to

VI SKAPERMERVERDIwww.jnudtzen.noSide 107 Givere (Sensorer)Dermed får vi et presist analog signal som er uavhengigav jordpotensialet. Denne typen avan

VI SKAPERMERVERDINettbutikk: jnudtzen.no E-post: firmapost@jnudtzen.no eller bestilling@jnudtzen.no Telefon: 66 98 33 50 Telefaks: 66 98 09 55 Te

Side 11 Innledningwww.jnudtzen.noParallellkobling og seriekoblingEn annen interess-ant eekt av Ohms lov dukker opp når vi foretar parallellkobling

Side 12 ANALOG SIGNALBEHANDLING - FAQHvor brukes analog signalbehandling?I alle typer industri og marine måle- og styringssystemer - for eksempel i

www.jnudtzen.noSide 13 Analog SignalbehandlingXHvorfor trenger vi egen analog modul idag? Kan styringssystemet (PLS eller DCS) utføre de samme

Side 14 FORSKJELLIGE TYPER ANALOGE SIGNALERArbeidsmiljøet kan måles på mange ulike former, for eksempel i form av temperatur, fuktighet eller lufttryk

VI SKAPERMERVERDIwww.jnudtzen.noSide 15 Analog SignalbehandlingX2-veis isolasjon skiller signaler fra hverandre elektrisk og skiller målingskretser.

Side 16 TEKNISKE DATACommon Mode støyVanligvis har signaler som sendes ut fra sensorer lave nivåer, og er dermed utsatt for kapasitive og indukt

VI SKAPERMERVERDIwww.jnudtzen.noSide 17 Analog SignalbehandlingX3-veis Isolasjon  3-veis isolasjon er den mest universelle form for signalisola

Side 18 Mikroprosessoren sammenligner verdien målt med den karak-teristiske kurven for termoelementet i minnet og beregner den tilsvarende verdien på

VI SKAPERMERVERDIwww.jnudtzen.noSide 19 Analog SignalbehandlingXLastmotstand Lastmotstand er en motstand på den utgående siden av en måleomfor

XxxxxxxxINNHOLDSFORTEGNELSEINNLEDNINGElektroteknikk 4Grunnleggende elektronikk 6Viktige formler 8ANALOG SIGNALBEHANDLINGAnalog si

Side 20 FDT/DTM - STANDARD LØSNING FOR ENHETSKONFIGURASJON Field Device Tool (FDT) FDT-teknologi spesifiserer og standardiserer integrasjon av kommun

VI SKAPERMERVERDIwww.jnudtzen.noSide 21 Analog SignalbehandlingXFDT rammeprogramRammeprogrammer kan brukes som et verktøy til å konfigu-rere enheter

Side 22 SIKKERHET I FARLIGE OMRÅDER Ved bruk av elektriske apparater innenfor eksplosjonsfarlige områder, må du oppfylle kravene til bruk i slike sone

www.jnudtzen.noSide 23 Analog SignalbehandlingDen europeiske ATEX forskrift gjelder for innretninger og deres bruk i eksplosjonsfarlige områder.

Side 24 SIKKERHET I FARLIGE OMRÅDER Gruppe II “G” deler Ex-sonen inn i tre soner med forskjellige krav til sikkerhet.Sone 0Denne sonen gjelder for f

VI SKAPERMERVERDIwww.jnudtzen.noSide 25 Analog Signalbehandling Hvor benyttes ATEX-sertifiserte elektro- niske enheter (for eksempel signal- omfor

Side 26 SIKKERHET I FARLIGE OMRÅDER Hvilke eksplosjonsvern kategorier er mest brukt?  Trykk-resistent innkapsling (Ex d) i samsvar med  EN60

VI SKAPERMERVERDIwww.jnudtzen.noSide 27 Analog SignalbehandlingIEC (gruppe II)KlassifiseringMax.overflatetemperaturKommentarerT1 450 ºC (842 ºF)Tempera

Side 28 ATEX-DIREKTIVENE Siden 1. juli 2003 må alle nye anlegg i farlige områder sertifiseres i henhold til ATEX direktiv 94/9/EG eller ATEX 95 (ATEX:

VI SKAPERMERVERDIwww.jnudtzen.noSide 29 Analog SignalbehandlingMERKING FOR ATEX GODKJENNING AV SIGNALKONVERTER  II 3 G Ex nAnCnL IIC T4 II = Enh

VI SKAPERMERVERDIInnledningINNLEDNINGHovedfokuset i denne elektronikkbrosjyren er behandling og beskytt-else av digitale og analoge signaler. Disse si

Side 30 KLARERINGER OG KRYPSTRØMSAVSTANDER I ELEKTRISK UTSTYR - PÅVIRKENDE FAKTORER Nominell impulsspenning Støtspenningsholdfastheten er avhengig

VI SKAPERMERVERDIwww.jnudtzen.noSide 31 Analog Signalbehandlingkurve” der den maksimale tillatte volummotstand og måleusikkerheten i temperaturmåling

Side 32 IP- BESKYTTELSESKLASSER IHHT. DIN EN 60529Klassen av beskyttelse er angitt med en kode som består av de to bokstavene IP og to sifre som repre

VI SKAPERMERVERDIwww.jnudtzen.noSide 33 Analog SignalbehandlingCE-MERKING / EMC DIREKTIVENE Oversikt over CE merking CE-merking, på ulike produkter

Side 34 CE-MERKING / EMC DIREKTIVENE Sikkerhets målene er definert i artikkel 5 i EMC forskrift fra desember, 31. 2004. De oppgir følgende: Den elek

VI SKAPERMERVERDIwww.jnudtzen.noSide 35 Analog SignalbehandlingKriterium B Utstyret skal fortsette å operere som forutsatt etter testen. Ingen degrad

Side 36 RELÈMODULER – EN OVERSIKTHistorisk bakgrunnBegrepet “relè” ble opprinnelig brukt til en stasjon hvor diligence førerne kunne bytte sine slit

VI SKAPERMERVERDIwww.jnudtzen.noSide 37 Relèer og OptokoblereSom en konsekvens, kan testspenninger ikke påføres stand-ardene EN 50178 eller EN 61140.

Side 38 RELEMODULER – EN OVERSIKTBryte store og små kapasitanser I utgangspunktet treer påliteligheten av kontakter i et relé, maksimum på medium s

VI SKAPERMERVERDIwww.jnudtzen.noSide 39 Relèer og Optokoblere Viktigste egenskaper relékontakterSelv om alle relé-kontakter har sine egne særtrekk,

Side 4 ELEKTROTEKNIKKVi kan konstatere at dagens moderne samfunn ikke kan klare seg uten elektrisiteten. Derfor er det et tankekors at elektrisitetens

Side 40 1 mA10 mA100 mA1 A10 A100 AHard gold platinghtvAgNi 0.15AgNi 90/10AgSnO 2 90/10Load currentContact materialRELEMODULER – EN OVERSIKTKontaktm

VI SKAPERMERVERDIwww.jnudtzen.noSide 41 Relèer og OptokoblereDefinisjon av tekniske data InndataNominell spenning [V] Referansespenningen som relé

Side 42 DEFINISJON / VIRKEMÅTEOptokoblere - virkemåteOptokoblerene er elektroniske komponenter for å bryte lastkretser ved hjelp av en kontrollkrets

VI SKAPERMERVERDIwww.jnudtzen.noSide 43 Relèer og OptokoblereAvhengig av kravene, er valget mellom elektromekaniske og solid-state reléer basert på d

Side 44 GRUNNLEGGENDE FUNKSJONEROptomoduler og solid-state reléer brukes vanligvis i følgende applikasjoner:Potensial isolasjon Mange applikasjoner

www.jnudtzen.noSide 45 Relèer og OptokoblereKONTROLLKRETSInngangskretser (kontrollkrets) De fleste industrielle applikasjoner kan ikke kobles direkt

Side 46 LASTKRETSUtgangskrets (lastkrets) Som regel er driftsspenningens område oppgitt til nominell koblingsspenning på optomoduler og solid state

VI SKAPERMERVERDIwww.jnudtzen.noSide 47 Relèer og OptokoblereFORSTERKERLEDDFototransistoren i optomodulen har en lav strøm og spenn-ingsrating. Som e

Side 48 BRYTING AV ULIKE BELASTNINGERDe ulike typer belastninger som følge av de forskjellige anvendelsesapplikasjoner (resistiv, induktiv, kapasitiv

VI SKAPERMERVERDIwww.jnudtzen.noSide 49 Relèer og OptokoblereVERNETILTAKOppbygningen av optomodulen muliggjør rask og følsom veksling, derimot er kom

VI SKAPERMERVERDIwww.jnudtzen.noSide 5 Vi har imidlertid enda en dimensjon innen elektrisitetslæren - tid. Overføring av energi over et tidsrom define

Side 50 TEKNISKE DATADefinisjon av de tekniske dataene som er oppført på følgende sider:Nominell og grenseverdier for belastningskretser Merkespennin

VI SKAPERMERVERDIwww.jnudtzen.noSide 51 StrømforsyningerSTRØMFORSYNING - OVERSIKTStrømforsyninger er viktige ledd i energiforsyningens kjede av autom

Side 52 En DC / DC omformer er en variant av den klassiske switch-mode strømforsyning. Transformerings-strategien er tilsvar-ende som på AC/DC, men de

VI SKAPERMERVERDIwww.jnudtzen.noSide 53 StrømforsyningerSTANDARDER OG GODKJENNINGERStandarder / GodkjenningerDIN EN 50178 (VDE 0160) Elektronisk uts

Side 54 HAR OVERSPENNINGSVERN NOEN VERDI?Du kan stole på flaks eller ta forholdsreglerPrioriteten du gir til overspenningsvern avhenger av din villig

VI SKAPERMERVERDIwww.jnudtzen.noSide 55 OverspenningsvernMen katastrofen kommer også fra innsidenOg i langt større grad enn fra himmelen. Uansett h

Side 56 ELEKTROMAGNETISK KOMPATIBILITETEMC - elektromagnetisk kompatibilitet - betyr problemfritt samspill mellom elektriske og elektroniske systemer

VI SKAPERMERVERDIwww.jnudtzen.noSide 57 OverspenningsvernHVA ER OVERSPENNINGER?Overspenningsvern (OVP) installasjonerDet å konstruere et elektrisk

Side 58 HVORDAN OPPSTÅR OVERSPENNINGER?Overspenninger er hovedsakelig forårsaket av: Forbigående innkoblinger Lyn grunnet atmosfæriske utslipp

VI SKAPERMERVERDIwww.jnudtzen.noSide 59 OverspenningsvernElektrostatiske utladninger - ESDElektrostatiske utladninger (ESD) forårsaket av friksjon

Side 6 GRUNNLEGGENDE ELEKTROTEKNIKKPå de foregående sidene har vi sett nærmere på den histor-iske utviklingen innen elektro og elektroteknikk, med kor

Side 60 Tverrgående spenning UQ (normal-modus spenning)Koblet transient interferens spenning mellom to aktive ledere. Ved usymmetriske kretser med j

VI SKAPERMERVERDIwww.jnudtzen.noSide 61 OverspenningsvernNormal-modus forstyrrelser i usymmetriske kretserSerie sammenheng mellom spenningskilde

Side 62 FOREBYGGING ER BEDRE ENN KURDet gjelder også for “helse” som på elektriske og elektroniske komponenter og systemer. Tar man økonomiske hensyn

VI SKAPERMERVERDIwww.jnudtzen.noSide 63 OverspenningsvernHVORDAN OPPNÅR VI VERN AV OVERSPENNING?Vi må vurdere overspenningsvern fra to synsvinkler:

Side 64 KLASSIFISERING OG BESKYTTENDE SONERKravene til overspenningsvern og de nødvendige prøvene for overspenningsvern komponenter er fastsatt av nas

VI SKAPERMERVERDIwww.jnudtzen.noSide 65 OverspenningsvernTESTKRITERIERDen nye klassifiseringen er basert på den erfaring at “B-avledere” kan bli overb

Side 66 KOMPONENTER FOR OVERSPENNINGSVERNDet er ingen ideell komponent som kan oppfylle alle tekni-ske krav til overspenningsbeskyttelse like eektivt

VI SKAPERMERVERDIwww.jnudtzen.noSide 67 2. VaristorerVaristorer benyttes ofte i overspenningsvern i form av MOV (metall oksid varistor) og har e

Side 68 4. KombinasjonskretserÅ kombinere komponentene beskrevet tidligere resulterer i fine beskyttelsesprodukter som kan matche individuelle behov.

VI SKAPERMERVERDIwww.jnudtzen.noSide 69 Overspenningsvern Lynvernklasser Lynvernklasse ILynvernklasse I dekker en puls på 200 kA. Dette gjelder y

Side 7 Innledningwww.jnudtzen.noKapslingsgrader (IP)IP-systemet er bygget opp slik at bokstavene IP følges av to sier. Det første sieret angir be

Side 70 INSTALLASJON AV OVERSPENNINGSVERNAPPLIKASJON KONTORBYGGPower (lavspenningsforsyning) 1 Klasse I Avledere med gnistgap, PU en TSG / PU en T

VI SKAPERMERVERDIwww.jnudtzen.noSide 71 OverspenningsvernINSTALLASJON AV OVERSPENNINGSVERNAPPLIKASJON INDUSTRIBYGGStandarderIEC 61643-1 Ed.2 2005-03,

Side 72 GENERELLE INSTALLASJONSRÅDMange detaljer må tas i betraktning under installasjon av overspenningsvern, og det elektriske systemet for å oppnå

VI SKAPERMERVERDIwww.jnudtzen.noSide 73 OverspenningsvernSTANDARDER OG FORSKRIFTERNår det gjelder nasjonale og internasjonale standarder, og spesifika

Side 74 OVERSPENNINGSVERN KONSEPTBegrepet beskyttelseEn viktig del av overspenningsbeskyttelse er arealet av strømforsyningen og distribusjon. Prose

VI SKAPERMERVERDIwww.jnudtzen.noSide 75 Overspenningsvern2. UnderfordelingerStøtspenningsholdfastheten er 4 kV fra hovedfordelingen opp til og med

Side 76 VARITECTOR OVERSPENNINGSVERNOverspenningsvern for instrumentering, kontroll og automasjonskretserMed den nye serien Varitector SSC og SPC, k

VI SKAPERMERVERDISide 77 OverspenningsvernVaritector SSC - Beskyttelse i 6 mm bredde rekkeklemmeformatFordelen ved alle Varitector SSC produktene

Bekvemt og sikkertFeil insetting av modulene er for-hindret via kodede moduler. Stort utvalgEn løsning for alle typer beskyttelse. Strømsløyfer og bin

Side 79 Overspenningsvernwww.jnudtzen.noGrensesnitt Pluggbar avleder Ordre nr.AvlederOrdre nr.BaseOrdre nr.Base isolert jord (FG)Pluggbar avleder med

Side 8 VIKTIGE FORMLERVi repeterer også en del av de viktigste formlene innen elektroteknikken:Formel OmhandlerI = Qt StrømelektrisitetsmengdeU

Side 80 6X2X2X2X2X2X2X2X2X2X2X 1X 1X 1X 1X 1X 1X 1X 1X 1+-12VSPCVSPCVSPCVSPCVSPCVSPCVSPCVSPCVSPCVSPCX2VSPCCONTROL UNIT24 V1114OKFA ULTU= 24VNU= 31VCIP

www.jnudtzen.noSide 81 Overspenningsvern471V-Test – Testinstrument for Weidmüller overspenningsvern. Ved å benytte seg av V-test, kan ved-likeholdsin

Side 82 Beskyttelse av binære signaler (SL = symmetrisk last)Binære signaler refererer til toverdige (binære) signaler. Disse kan lettest beskrives

VARITECTOR SSCStort utvalg - Løsninger for alle applikasjoner innen beskyttelse av utstyrStort utvalgMer enn 100 varianter. Strømsløy-fer og binære

Side 84 WEIDMÜLLER INTERFACE ENHETERGitt behovet for å redusere kostnadene i elektriske kabinett konstruksjon, tilbyr interfaceenheter et alternativ t

VI SKAPERMERVERDIwww.jnudtzen.noSide 85 Interface og PLSRSSD grensesnitt enhet for pre-montert ledning med SUB-D-plugg kontakt til IEC 807-2/DIN 41

Side 86 PLS ADAPTER SYSTEMDette systemet gjør at brukeren kan utforme et byte lednings-nett system for digitale innganger og utganger.Det er mulig å k

VI SKAPERMERVERDIwww.jnudtzen.noSide 87 Interface og PLSPLS-SYSTEM INTERFACEKabling og kretser blir stadig mer komplisert som følge av den økende kom

Side 88 ELEKTRONISKE GIVEREUtviklingen har etterhvert økt behovet for avkjenning av mange forskjellige typer objekter. Kravene til funksjonalitet, ee

VI SKAPERMERVERDIwww.jnudtzen.noSide 89 Givere (Sensorer)MaterialeMan må også ta hensyn til hva slags materiale som skal avkjennes. Stål Fe360 er r

www.jnudtzen.noSide 9 InnledningVI SKAPERMERVERDIDu husker vel Pytagoras?Z2 = R2 + XL2Du kan i utganspunktet ikke benytte Ohms lov for vekselstrøm på

Side 90 at gjenstanden har forlatt avkjenningsområdet, denne tiden er med på å bestemme hvor rask giveren er. Tiden det tar giveren å gjennomføre hele

VI SKAPERMERVERDIwww.jnudtzen.noSide 91 Givere (Sensorer)Her ligger spenningen på ca. 8 Vdc og forskjellen på høyt og lavt signal gjøres ved å endre

Side 92 KAPASITIVE GIVEREForskjellen mellom induktive givere og kapasitive givere er som tidligere nevnt, at induktive givere kan brukes til alle type

www.jnudtzen.noSide 93 Givere (Sensorer)Kapasitive givere egner seg også godt til avkjenn-ing av ømfindtlige objek-ter, og de kan brukes som håndopere

Side 94 (PUR). Kapasitive givere som omgis av væske skal alltid monteres i en hylse, ellers kan vi få av-vikende signaler.Elektriske forstyrrelserVæ

www.jnudtzen.noSide 95 Givere (Sensorer)den øvre giveren eller så har man signal fra den nedre, dvs. enten er ventilen åpen eller den er stengt. I og

Side 96 FOTOCELLERFotoceller opererer med lys, og kan avkjenne alle slagsobjekter - lyse, mørke, transparente, halvveis gjennomsiktigem.m. Fotoceller

VI SKAPERMERVERDIwww.jnudtzen.noSide 97 Givere (Sensorer)RefleksavkjenningHer sitter sender og mottaker i samme kapsling. Lysstrålen som sendes ut r

Side 98 Som regel er denne typen sensorer spesielt beregnet for korte avkjenningsav-stander. Avkjenningsavstand-en til en direkteavkjennende fotocelle

VI SKAPERMERVERDIwww.jnudtzen.noSide 99 Givere (Sensorer)TrykkTrykk er en av de viktigste tilstandsstørrelsene i prosesstek-nikken. Trykk er definer