Weidmuller WI-MOD-E-A Manual de usuario descargar pdf (Pagina 4)

Side 4

ELEKTROTEKNIKK

Vi kan konstatere at dagens moderne samfunn ikke kan

klare seg uten elektrisiteten. Derfor er det et tankekors

at elektrisitetens historie er ganske kort, selv sett i et par

generasjoners perspektiv. Spesielt har mye skjedd de siste

tiårene. For å få et begrep om utviklingen, bakgrunnen og ikke

minst mulighetene innen denne fascinerende verdenen, bør

vi starte helt fra utgangspunktet - omtrent da det ble lys for

første gang.

Og vi starter svært enkelt og grunnleggende, i det mange

kan ha latt en del av basiskunnskapene gå i glemmeboken til

fordel for avanserte spesiﬁkasjoner og spissteknologi.

Allerede i antikken forestilte vitenskapsmennene seg at alle

stoer var satt sammen av små deler. Rundt år 500 før Kris-

tus konstruerte ﬁlosofene Leukippos og Demokrit forholds-

vis avanserte modeller for å beskrive de små delene. Disse

delene ble kalt atomer -som betyr udelelig - rett og slett

fordi de trodde dette var de minste delene stoene bestod

av. I dag vet vi at stoene riktignok er bygget opp av atomer,

men de er ikke udelelige. Vi kjenner til at atomet består av

en kjerne med et

antall elektroner i

baner rundt den.

Kjernen består

av ﬂere partikler,

bl.a.nøytroner

og protoner.

Elektronene er

negativt ladde,

og protonene har

positiv ladning.

Et nøytralt atom

har like mange

elektroner som

protoner i kjernen.

Så begynner det å bli interessant: Den positive elektron-

kjernen trekker på de negative elektronene, men kraften blir

svakere jo lengre elektronene er fra kjernen. Det trengs derfor

minst energi for å frigjøre de elektronene som er lengst fra

kjernen. De ytterste elektronene blir påvirket av andre atomer

i nærheten, og kan lett bevege seg fra atom til atom. Disse

elektronene kaller vi frie elektroner, eller ledningselektroner.

I kobber avgir hvert atom ett elektron på denne måten. Når

vi kobler kobberledninger til en elektrisk spenningskilde,

utsettes de frie elektronene for en kraft som dirigerer dem i

en bestemt retning. De transporterer en elektrisk ladning, det

vil si at de lager en elektrisk strøm i ledningen. Det er de frie

elektronene som bærer ladningen, og antallet frie elektroner

i metaller er stort. Det er derfor metaller er så gode ledere

for elektrisk strøm. Og som vi ser av dette, er strøm ganske

enkelt en transport av ladning i en ledning.

Strøm har for oss to viktige egenskaper:

1. Når det går strøm gjennom en leder, øker temperaturen i

lederen, avhengig av motstanden.

2. Strømen har magnetiske virkninger.

Strøm måler vi i ampere (A). Enheten ampere er oppkalt etter

den franske fysikeren André Marie Ampere (1775 -1836)

som undersøkte magnetiske fenomener i tilknytning til

elektrisk strøm. Antall Ampere angir ladningstransporten pr.

sekund i en krets. En annen kjent fysiker var Michael Fara-

day, som levde i England fra I79l til 1867. Han har fått æren

av å grunnlegge den moderne elektrisitetslæren. Faraday

oppdaget bl.a. et spesielt fenomen som vi skal merke oss:

Området rundt en ladning har en spesiell fysisk egenskap som

vi bare kan påvise dersom en annen ladning er i nærheten. Det

betyr at enhver ladning er omgitt av et elektrisk felt. Når vi

enkelt sagt sender en ladning gjennom et elektrisk felt, opp-

står det spenning - uttrykt i Volt. Det elektriske feltet tvinger

ladningen inn i en ordnet bevegelse med eller mot feltets

retning avhengig av om ladningen er positiv eller negativ.

Hvis feltet har samme retning hele tiden, får vi likestrøm. Hvis

feltet skifter retning i perioder, får vi vekselstrøm. Enheten

Volt er for øvrig oppkalt etter en annen av elektrisitetslærens

pionèrer: Alessandro Volta

(1745 - 1827). Han var

professor i fysikk, og viste

at det oppstår strøm dersom

man kobler to forskjell-

ige metaller som står i en

væske. I 1799 konstruerte

han sin berømte søyle som

bestod av ﬂere lag. Han

påviste at det gikk strøm

gjennom en leder som var

koblet til første sølvplate og

nederste sinkplate- forløper-

en for moderne batterier.

En annen viktig oppdagelse innen elektrisitetslæren stod

den tyske fysikeren Georg Simon Ohm for. I 1827 fant

han sammenhengen som bærer hans navn - Ohms lov. Ohm

undersøkte forholdet mellom strøm og spenning, ogfant ut at

strømmen i lederen er proporsjonal med spenningen over den.

Dette forholdet kalles resistans, eller motstand. Uttrykt i en

enkel formel deﬁ-

neres resistansen

R i en leder som

forholdet mellom

spenningen U

overlederen og

strømmen i gjen-

nom den slik:

U=RxI

Michael Faraday

(1791 - 1867)

1 2 3 4 5 6 7 8 9 ... 107 108

Comentarios a estos manuales

Sin comentarios

Weidmuller WI-MOD-E-A Manual de usuario Pagina 4

Comentarios a estos manuales

Relacionado con productos y manuales para Redes Weidmuller WI-MOD-E-A